Norske pornoforum

t***@gmail.com

2012-10-18 00:27:00 UTC

Post by Stolt Jensenberget
Nei, takke meg til Usenet fremover... :)

Jaha, godt at du får utløp for dine fekofile fantasier. Jeg tar pornoforum seriøst! Det jeg lurer på er hvorfor noen skal ta deg seriøst. Hvem faen er du? En krakilsk drittunge med et holdningsproblem? Forstår du at din sutring her kan oppfattes som feighet i praksis. Du sier at diskusjonene bare er dritt, skrevet av drittunger og herskesyke moderatorer. Her fremsetter du en påstand det ikke fins dekning for. Kan hende dine venner er mottagelig for drittprat og baksnakking. Enn så lenge. Dine nærmeste er ofte dem som sier det sist så det er på internett du hører det først; du har en brist i din mentale kapasitet. Det gjør deg syk, det gjør deg grisk. Det tar fra deg evnen til empati og gir deg en infertil bevissthet. Smart du er som kan se verden for den dritten den er! Du er så mye bedre enn alle andre drittfolk du omgås? Du liker spenningen ved å holde din identitet skjult. Ingen kan penetrere ditt skjold, se ditt sanne jeg. Du er falsk. Anstendige folk i nabolaget vet godt hvem du er og hvilke illegale substanser du er ambassadør for. Du er ikke så usynlig som du tror. Bare vent litt, til juletider. Da vil du bli oppmerksom på en relasjon som vil ha en negativ innvirkning på din livskvalitet. Du vil innse at folk snakker sammen, mennesker du ikke visste kjente hverandre. En bløff her og litt bøff der. Kan ikke holde på sånn for lenge uten å bli gjennomskuet. Praten går ikke så fort rundt men du vet det snakkes dritt om deg. Det som er typisk for sånne avvikere som deg er at de finner nye venner. Og de tar spillet opp et nivå. Gjerne med den feil at de snakker dritt om tidligere bekjentskap. Du trenger nytt blod. Din biologiske trang til å manipulere mennesker til underkastelse kan transformere din personlighet forbløffende raskt. Vissheten om at du er alene motiverer til moralsk avsky. Du vet at ingen bryr seg om deg. En patetisk liten dritt som deg. Egentlig er du deprimert men resonnerer deg til en vilkårlig konklusjon. Du bare kjenner litt på følelsen og tar den frem ved behov. Som når du melker et ludder for sympati. Du projiserer din egen usikkerhet, din egen svakhet på henne. Du vil naturligvis ikke gjenkjenne det som en refleksjon av din utstråling. Du vil klandre henne for alt mulig rart som går galt for deg. Du vil bryte ned hennes selvtillit med subtil repetisjon. Når hun trenger trøst kan du nesten ikke anerkjenne hennes eksistens. Når hun trenger oppmerksomhet svarer du med aggressiv misnøye. Du er alt hun ikke trenger; en dritt som sprer møkk i tilværelsen. Alt du tar i blir til bæsj.