...
Post by Jan BMPost by Jo SteinPå luftforsvarets rekruttskole på Tromøya ca år 1960 kunne jeg ikke
bruke matematikk for å beskrive løsningen. Dessuten var jeg den
gang plaget av manglende selvtillit fordi jeg trodde at jeg var
dum. Jeg var rett og slett et ødelagt mobbeoffer, slik det ofte går
med matematiske genier som viser avvik fra den gemene hop. Mine
forsøk på å beskrive løsningen ble derfor fort avbrutt av at en
dust begynte å le, og da begynte alle å le av meg.
News er heller ikke det ideelle forum for å bruke matematikk, men
la meg allikevel forsøke å beskrive løsningen med matematikk. Vi
bruker et koordinatsystem som har origo i siktepunktet S.
Geværløpet peker mot et punkt G som ligger høyden H over S. Holder
man geværet riktig har G koordinatene: x = H y = 0 Treffpunktet T
har koorinatene x = 0 y = 0
Så innfører vi en rotasjon V som har verdien 0 når geværet holdes
riktig, og som har positiv verdi for rotasjon over mot høyre. Da
finner man denne ligningen for treffpunktet T's koordinater: x = H
cos(V) - H y = H sin(V)
Men denne tar jo ikke hensyn til gravitasjonen. Gravitasjon vil
alltid virke i en fast retning, utgangsvinkelen er den eneste vi kan
variere ved å vri våpnet.
Effekten av utgangsvinkelen vil bli større med hensyn til rotasjon av
våpnet, maks effekt når utgangsvinkel og gravitasjon virker i samme
retning, dvs. at våpnet holdes opp/ned.
Jeg finner en prinsippiel forklaring mer tilfredsstillende, på den
måten er det lettere og forstå hvilke hensyn som spiller inn. En
matematisk tilnærming er alt for avansert om man ønsker å
overbevise. En vesentlig faktor er ikke minst luftmotstand,
gravitasjon, utgangshastighet, løpets vinkel i forhold til
siktelinje. I tillegg må man gjerne ta hensyn til vind og bevegelse.
Det er garantert mye mer motiverende å bare gjøre noen test-skudd og
alle som legger riflen over på siden, vil erfare at den treffer
annerledes enn holdt riktig. :D**
Eg vil først avsanne noke eg skreiv i ei tidlegare melding. Det er ikkje
sant at eg er ein elendig pedagog. Ta fram klokka di slik at du kan sjå
på den når vi her og no finn ut korleis eit gevær verkar, utan å gå på
skytebana. Du siktar på punktet T som er midt på klokka di.
La oss so tenkja oss at avstanden H er den same som diameteren på
klokkeskiva. Er du ein dugande skyttar vil då geværpipa peike mot kl 12.
Du fyrer av skotet og kula fell 9.8 m/s slik at ho treff midt i klokkeskiva.
No sender du iveg eit nytt skot, men då er geværet rotert 60 grader
med urvisaren. Du siktar framleis på punktet T og geværpipa peikar då
mot kl 14. Du fyrer av skotet, kula fell som før og den treff no i
kanten av klokkeskiva, eller kl 16 dersom du er ein like så dugande
skyttar som eg. Eithvart vetugt menneskje vil vera samd med meg
når eg hevdar at kl 16 ligg til høgre og lavare enn punktet T
midt på klokka di.
Post by Jan BMPost by Jo SteinNå har vi laget en matematisk modell som beskriver treffpunktet T
som funksjon av konstanten H og den variable vinkelen V. ...
Post by Jan BMDet er ikke like lett å avgjøre et klimaspørsmål eksperimentalt,
som en diskusjon om diskusjon om hvor en kule treffer, men man
kan velge en strategi og se om det går galt...
Klimaforskere har heldigvis valgt en annen strategi, og det er ikke
vanskelig å beskrive fremtiden ved bruk av matematikk.
Selvsagt er det vanskelig. Det er dessuten fort gjort og glemme
faktorer av betydning, noe du demonstrerte i eksemplet over.
Jeg spurte en idiot i klimagruppa mi om han hadde hørt om James
Croll og han viste ikke noe om James Croll. Jeg har lest en
biografi om James Croll og du kan raskt bli mindre klimatulling
ved å lese disse forkserbiografiene i Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/James_Croll
Post by Jan BMCrolls arbeid ble mye diskutert, men havnet i vanry mot slutten av
1800-tallet. Den grunnleggende ideen hans om at variasjoner i
solinnstråling som følge av endringer i den jordbanen påvirket
Jordens temperaturer ble videreutviklet av Milutin Milanković og en
modifisert utgave av den ble i 1976 bekreftet.
http://no.wikipedia.org/wiki/Milutin_Milankovi%C4%87
Post by Jan BMI 1950-årene ble motforestillinger reist mot Milankovićs teori om
istider; disse motforestillingene kom hovedsakelig fra meteorologer
som mente at endringer i solinnstrålingen som følge av endringene i
Jordens baneparametre var for små til å kunne forstyrre klimaets
system. Imidlertid førte utforskning av dyphavssedimenter i slutten
av 1960-årene og i 1970-årene til utbredt aksept av Milankovićs
idéer, ettersom oppdagelsen av den glaciære perioden (100 000
årssyklusen) stemte overrens med den lengste baneperioden.
http://sv.wikipedia.org/wiki/Svante_Arrhenius
Post by Jan BMDå hans doktorsavhandling sågs som undermålig i Uppsala, blev han
inte docent efter sin disputation, vilket innebar att en fortsatt
akademisk bana skulle bli mycket svår för honom. Arrhenius skickade
sin avhandling till de två ledande tidiga fysikaliska kemisterna,
van 't Hoff i Amsterdam och Wilhelm Ostwald i Riga, för att försöka
intressera dem för hans resultat. Efter viss korrespondens reste
Ostwald till Uppsala för att träffa honom, och erbjöd honom då en
docenttjänst i Riga, som Arrhenius avböjde.[5] Ostwalds intresse
hjälpte till att visa att Arrhenius avhandling faktiskt var av
mycket god kvalitet och innehöll banbrytande resultat, och han
utnämndes till docent i fysikalisk kemi vid Uppsala universitet (på
en oavlönad tjänst) i slutet av år 1884.
Bland Arrhenius övriga arbeten om meteorologiska och geofysikaliska
problem kan särskilt nämnas Über den Einfluss des atmosfärischen
Kohlensäuregehalts auf die Temperatur der Erdoberfläche (1896), där
han blev först med att beskriva växthuseffekten, det vill säga
koldioxidens förmåga att stänga inne värmestrålning. På detta sätt
förklarade han sin teori om växlingen mellan istider och varma
perioder beroende på växlingar i atmosfärens koldioxidhalt.
Du fornærmer ikke disse forskerne om du hevder at de har glemt noe,
men du fornedrer deg selv.
Klimatullingen Tom Victor Segalstad er flinkere enn deg, fordi han
lager og prøver klimamodeller. Men han har det problemet at hans
modeller ikke stemmer med det vi kan måle i den fysiske verden.
Det problemet løser speiderleder Tom Victor Segalstad ved å
lage sine egne målinger. Da han snakket i klimagruppa mi
ble han avbrudt i foredraget av meg.
Jeg da at: "de som går imot etablert vitenskap er enten tullinger
eller geni. Du er ikke geni."
Heller ikke jeg er geni, men jeg stoler på våre beste
klimaforskere og er defor ikke klimatulling.
**Unskilled and Unaware of It: How Difficulties in Recognizing One's Own
Incompetence Lead to Inflated Self-Assessments, Justin Kruger and David
Dunning, Cornell University, Journal of Personality and Social
Psychology, vol 77, no 6, p 1121-1134 (1999)
--
jo
"Akademikere som er klimafornektere vitner om at utdannelse
noen ganger kan være bortkastet." --Jo Stein